Utfordringer

Under en Venus-passasje, og spesielt i innledningen og avslutningen, inntreffer det flere meget spennende fenomener. Disse fenomenene vil imidlertid også forvanske observasjonene.

Dråpe-effekten: Når Venus er i ferd med å bevege seg inn på eller ut av solskiven, kan den såkalte dråpe-effekten oppstå. På grunn av den enorme kontrasten i lysstyrke mellom den stupmørke baksiden av Venus og den intenst lysende solskiven, virker det som Venus smelter sammen med solranden. Når Venus etter tidstabellene skulle være fri fra solranden, vil det derfor se ut som om den henger fast i randen en stund. Du kan lage din egen dråpe-effekt dersom du fører to finger mot hverandre mens du har noe lyst i bakgrunnen. Det vil da se ut som om fingrene berører hverandre før de virkelig gjør det.

Dråpeeffekten begynner å gjøre seg gjeldende når Venus er godt inne på solranden.	Dråpeeffekten blir tydeligere ettersom stadig mer av Venus kommer inn på solskiven.	Dråpeeffekten er på sitt største når hele Venus er akkurat inne på solskiven.

Venus' atmosfære: Når Venus står utenfor solskiven, kan atmosfæren lyse som en glorie rundt den mørke planetskiven. Dette var i sin det første sikre beviset på at Venus har en atmosfære. Sollyset blir brutt i atmosfæren og får denne til å lyse opp. Den lyse ringen - hvis den er synlig nær 2. og 3. kontakt - vil gjøre det vanskeligere å se eksakt når Venus er inne på solskiven.
Jordens atmosfære: Jordens atmosfære er nesten alltid urolig. Spesielt sett fra Norge, fordi vi befinner oss mellom to klimasoner (den arktiske og den tempererte). Når vi ser på et objekt med et teleskop, forstørrer vi ikke objektet, men også turbulensen. Dette gjør at objektet ser ut til å "syde og boble" i teleskopet. Solranden vil derfor se ut til å "koke" når vi ser på den med høy forstørrelse gjennom et teleskop, og dette vil gjøre det vanskelig å få eksakte tidsmålinger under Venus-passasjen. Tidspunktet for 2. og 3. kontakt er akkurat idet Venus såvidt er kommet inn på solskiven, og akkurat idet den skal til å forlate solskiven. Like før 2. kontakt, og like etter 3. kontakt, vil det være synlig et syltynt svart område på den siden av Venus som vender vekk fra Solen. Etter 2. kontakt, og før 3. kontakt, vil solranden derimot lyse klart utenfor den lille planetskiven. En gang i dette tidsrommet vil den smale solranden trolig forsvinne ut og inn av syne flere ganger. Prøv å finne midtpunktet i denne blafringen. Dette er tidspunktet for 2. og 3. kontakt.

Kombinasjonen av turbulensen av Jordens atmosfære og dråpe-effekten, gjør at det antakelig vil se slik ut i tidsrommet rundt 2. kontakt:

Før 2. kontakt	Før 2. kontakt	2. kontakt	Etter 2. kontakt

Mer informasjon på astroevents.no

• Jordens og Venus' relative avstander til solen
• Keplers lover beskriver planetenes bevegelser