Test av Galileoskopet i forkant av Venus–passasjen

En undersøkelse om hvor godt teleskopet egner seg til bruk av elever under Venus-passasjen.

Teleskopet er testet i forbindelse med solflekkobservasjoner mai 2012. Testobservasjonene er utført med bruk av projeksjon(uten filter), visuelt (med teleskopfilter) og i enkelttilfeller er det brukt digitalkamera for avbildning. Bruk av teleskopet forutsetter at man har fotostativ. Selv om endel sikkert har dette, er det ikke sannsynlig at skoler har stativ til absolutt alle teleskop. Det antas derfor at det vil være flere brukere pr. teleskop under passasjen, anbefaling av metode i denne rapporten tar utgangspunkt i dette. Teleskopeksemplaret som ble testet var uten tilhørende okular, som erstatning ble det benyttet tredjepartsutstyr, okular av type «Erfle» og «Plossl».

Fordeler

Liten og hendig, men allikevel med optikk god nok til å meget detaljert vise detaljer på soloverflaten. Visuelle observasjoner av solflekkgruppen :Active Area(AR) 1484 viste at teleskopet kan frembringe detaljer nesten ned mot teleskopets oppløsningsevne(~3 buesekunder). Testobservasjoner av AR 1486,1490,1491 og 1492 ble gjort både visuelt og med CCD kamera, de minste flekkene i gruppen 1491 (Fig1.) har utstrekning på ca. 5 buesekunder. (Venus vil under passasjen ha en utstrekning på nesten 60 buesekunder.)


Fig 1: Sola fotografert gjennom Galileoskopet 26/5 2012.

Teleskopet fremviser detaljer såpass godt at teleskopet kan brukes til observasjoner av solflekker/grupper, dette er mer enn godt nok mht. å kunne følge Venus over solskiven!

Forstørrelsen (laveste forstørrelse) er også en meget egnet forstørrelse da man oppnår å se et forholdsvis stort bilde av sola men samtidig beholder et synsfelt på himmelen stort nok til å lett kunne følge sola over himmelen med et enkelt stativ.

Kompatibel: teleskopet er kompatibelt med 31,7mm tilbehør, denne størrelsen er standard for de fleste teleskop på markedet, man kan derfor benytte okular, fotoadapter etc. fra andre teleskop om man vil utnytte Galileoskopet enda mer.

Ulemper

Siktet: er av type "Skur/korn" og ved evt. bruk av solfilter foran objektivet kan ikke teleskopet lett siktes inn mot sola uten at man nødvendigvis må myse rett mot sola. Isteden bør man (uten filter) benytte skyggen av teleskopet mot en bakgrunn for å sikte på en sikker måte. Se fig 2.

Fokusmekanisme: Denne er meget enkel og det tar lang tid stille teleskopet slik at man får et skarpt bilde. Dersom flere bruker samme teleskopet må ofte fokus justeres litt for hver bruker, dette er for tidskrevende. I tillegg er det fort gjort å skyve teleskopet vekk fra riktig posisjon når man stiller fokus, altså kan man oppleve å måtte sikte inn sola igjen for hver ny fokusjustering.


Fig 2: Sikting mot sola ved hjelp av skygge på bakgrunn.

Konklusjon

Galileoskopet er godt egnet som observasjonsinstrument under Venus-passasjen, men har noen begrensninger vedr. observasjonsmetoder.

Det anbefales å benytte teleskopet kun til projeksjon. Sola siktes inn ved hjelp av skyggen av teleskopet mot bakgrunn, fig. 2. Fokus stilles (en gang). Observatører ser avbildningen av sola på et hvitt ark som plasseres bak teleskopet. Ved minste forstørrelse er det uproblematisk å underveis justere retningen på teleskopet slik at den følger sola under hele passasjen.

Teleskopet kan utstyres med filter og dermed fungere som et solteleskop, men vil lett kunne kreve for mye tid av hver bruker under passasjen.

viten.no er en tjeneste fra Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.
Kontakt oss: post@viten.no - Ansvarlig redaktør: Doris Jorde

Nasjonalt arrangement i Tromsø

Stort, nasjonalt arrangement på Templarheimen og i Tromsøhallen fra tirsdag kl. 21.00 5. juni. Tirsdag kveld vil bli brukt for å lade opp til den historiske dagen og det blir en lang rekke aktiviteter og opplevelser gjennom natten.

Program og mer info

Oversikt over ulike arrangementer (astroevents.no)

Bakgrunn

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Universitetets senter for informasjonsteknologi, UiO

Fysisk institutt, UiO

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO

Sparebankstiftelsen DnB NOR

Prosjektet Jorden og universet har fokus på den fantastiske rekken med himmelfenomener 2010–2015.

Sparebankstiftelsen DNB NOR støtter prosjektet med 1 million kroner. Denne nettsiden, øvrig formidling og nasjonale aktiviteter knyttet opp mot himmelbegivenhetene er gjort mulig ved denne gaven.

Prosjektleder var Knut Jørgen Røed Ødegaard.