Hvorfor Venus-passasjer er så sjeldne? Banen til Venus heller 3,4 grader i forhold til jordbanen. Som regel passerer derfor Venus enten over eller under Solen når Venus passerer mellom Solen og Jorden. Bare dersom Venus er nær skjæringspunktet med jordbanen kan det bli en passasje.

Det sorteste vi har sett: Under passasjen er Venus det sorteste vi noen gang har sett! Baksiden av Venus er ekte sort. Kontrasten til den voldsomt lysende solskiven er enorm!

De viktigste tidspunktene for Venus-passasjen fra en rekke ulike geografiske posisjoner. Første og andre kontakt viser til bevegelse inn på solskiven, tredje og fjerde kontakt bevegelse ut av solskiven. Etter 4. kontakt må vi nå vente langt over 100 år før vi igjen kan oppleve å se Venus foran solskiven! Solhøyde gjaldt ved passasjens slutt og er oppgitt i grader.

Korte fakta om Venus

• Diameter: 12 104 kilometer (94,9 % av Jordens)
• Avstand fra Solen: 108,2 millioner km
• Minste avstand fra Jorden: Knapt 40 millioner km
• Banens eksentrisitet: 0,0068 (mot jordbanens 0,017)
• Banens inklinasjon: 3,39 grader
• Midlere overflatetemperatur: 464 grader Celsius
• Atmosfæren: Meget tett, med 90 atmosfærers trykk på overflaten
• Atmosfærens sammensetning: 96,5% CO2, 3,5% N2, 0,003% vanndamp
• Døgnlengde: 243,01 jorddøgn (retrograd rotasjon)
• Inklinasjon av rotasjonsaksen i forhold til banen: 177,4 grader
• Årets lengde: 224,70 jorddøgn
• Overflatens alder: ca. 800 millioner år
• Middeltetthet: 5,243 ganger vannets (Jordens tetthet er 5,515)
• Masse: 4,869 * 1024 kg = 0,815 jordmasser
• Midlere banehastighet: 35 km/s = 126 000 km/t

Tidene for formørkelsen:

• Start halvskyggefase: 12.33
• Start delvis formørkelse: 13.45
• Start totalitet: 15.06
• Slutt totalitet: 15.57
• Slutt delvis fase: 17.18
• Slutt halvskyggefase: 18.30

Dette var den tredje totale måneformørkelsen i Norge på under ett år, den forrige fant sted 15. juni. Nå må vi vente helt til 28. september 2015 på å få oppleve en ny total måneformørkelse på norsk jord!

I Sør-Norge gikk Solen ned mens den formørkede Månen stod opp. De som hadde tilstrekkelig god horisont mot nordøst og sydvest (og ikke skyer) kunne oppleve å se både Solen og Månen samtidig! Da befant vi oss i mellom, og det var «vi» (altså Jorden) som skygget. Atmosfæren rett over oss var med på å farge Månen under formørkelsen.

Lenker:

• Mer info (astroevents.no)
• Pressemelding fra NASA

• Hvorfor får vi måneformørkelse? (viten.no/?moon_eclipse)
• Lær mer om månen (viten.no/?moon)

Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 10. desember.

Nærpasseringen vil lett kunne følges med teleskoper. Vestlige deler av Europa, inkludert Norge, og Afrika ligger gunstigst til for å kunne oppleve dette sjeldne fenomenet. Asteroiden vil være nærmest Jorden kl. 00.28 norsk tid natt til 9. november 2011 og nærmest Månen kl. 08.13 den 9. november. Minsteavstandene blir henholdsvis 325 000 og 239 000 til Jorden og Månen, men det er overhodet ingen fare for kollisjon.

Asteroiden kommer i nærheten av Jorden ganske ofte, men dette blir det nærmeste besøket på minst 200 år. Hastigheten til 2005 YU55 i forhold til Jorden vil være 13,7 km/s, eller 49 300 km/t.

Dette blir første gang siden 1976 at en så stor asteroide passerer så nær Jorden. Neste gang vi i dag vet om en så nær passasje av en så stor asteroide, er i 2028 når 2001 WN5 passerer på 0,6 måneavstand. I 2029 passerer Apophis bare 30 000 kilometer fra Jorden!

Lenker:

• Mer info (astroevents.no)
• Pressemelding fra NASA
• Søkekart fra Trondheim Astronomiske Forening

Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 10. november.

Under en total måneformørkelse passerer sollyset gjennom Jordens atmosfære og treffer Månen mens denne befinner seg inne i helskyggen fra Jorden. Dersom vi hadde stått på Månens overflate ville vi opplevd en total solformørkelse. Rundt den kullsorte nattsiden av Jorden ville atmosfæren lyst som en tynn, rødlig ring. Atmosfæreringen befinner seg der hvor Solen står opp eller går ned. Måneformørkelser avspeiler derfor alle Jordens soloppganger og solnedganger på en gang!

Forholdene i Jordens atmosfære bestemmer hvor lys eller mørk Månen blir under formørkelsen og dessuten hvilken farge Månen får. Dersom det er mye forurensning i atmosfæren (for eksempel fra branner eller vulkanutbrudd) eller det er mye skyer der hvor Solen står opp eller går ned, blir formørkelsen mørk og grå. Er atmosfæren ren, blir formørkelsen gjerne flott burgunderrød.

Lenker:

• Mer info (astroevents.no)
• Slik skjer en måneformørkelse (viten.no)
• Kart over synligheten til formørkelsen - PDF (nasa.gov)

Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 15. juni.

Denne natten lå Solen, Månen og Jorden på linje gjennom verdensrommet og Månen skygget for litt av sollyset. Opptil 60% av solskiven ble dekket av Månen. Fenomenet inntraff rundt midnatt norsk sommertid og kunne oppleves i Nord-Norge, Midt-Norge og Spitsbergen. Formørkelsen var størst i verden her i Nord-Skandinavia.

Fordi formørkelsen inntraff nattestid var det på fastlandet nødvendig med god horisont mot nord for å følge begivenheten. Til gjengjeld kunne man få oppleve en helt usedvanlig vakker formørkelse siden den inntraff sommerstid med en lav midnattssol. Effektene av rødlig lysstemning i forbindelse med lav sol ble kombinert med effektene av en stor delvis formørkelse.

Først i 2084 får vi en større formørkelse av denne typen. Bare områder av Jorden nord for Polarsirkelen kan oppleve en ekte solformørkelse midt på natten!

Det er veldig viktig aldri å stirre på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse. Solbriller holder ikke på noen måte. Eksponert film, sotet glass osv. er i beste fall utrygt å bruke. For de fleste vil solformørkelsesbriller være den enkleste og sikreste måten å få oppleve det flotte fenomenet.

Lenker:

• Tider og lokale forhold (astroevents.no)
• Kart over synligheten til formørkelsen - PDF (nasa.gov)
• Mer informasjon (astroevents.no)

Nedenfor kan du se bilder som ble tatt fra våre kamera!