På astro.viten.no viser vi live de viktigste astronomiske begivenhetene i 2011 og 2012. Neste hendelse er Venus-passasjen 6. juni 2012.

Total måneformørkelse 10. desember

Tidspunktet på døgnet og året var perfekt og måneformørkelsen var i utgangspunktet synlig i hele Norge. Men dårlig vær hindret mange i å oppleve dette flotte fenomenet. I 51 minutter var Månen helt inne i jordskyggen. Mer informasjon... Mindre informasjon...

Tidene for formørkelsen:

  • Start halvskyggefase: 12.33
  • Start delvis formørkelse: 13.45
  • Start totalitet: 15.06
  • Slutt totalitet: 15.57
  • Slutt delvis fase: 17.18
  • Slutt halvskyggefase: 18.30

Dette var den tredje totale måneformørkelsen i Norge på under ett år, den forrige fant sted 15. juni. Nå må vi vente helt til 28. september 2015 på å få oppleve en ny total måneformørkelse på norsk jord!

I Sør-Norge gikk Solen ned mens den formørkede Månen stod opp. De som hadde tilstrekkelig god horisont mot nordøst og sydvest (og ikke skyer) kunne oppleve å se både Solen og Månen samtidig! Da befant vi oss i mellom, og det var «vi» (altså Jorden) som skygget. Atmosfæren rett over oss var med på å farge Månen under formørkelsen.

Lenker:

Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 10. desember.

Laster bildefremviser...

Nærpassering av stor asteroide natt til 10. november

Astroiden 2005 UY55 passerte nærmeste jorden natt til 9. november, men da stod den svært lavt på himmelen i Norge. Webcasten skjedde defor natt til 10. november. Den nærmere 400 meter store asteroiden var på det nærmeste kun 0,85 måneavstander. Dette var første gang vi visste på forhånd at en så stor asteroide kom så nær. Bilder og mer informasjon... Mindre informasjon...

Nærpasseringen vil lett kunne følges med teleskoper. Vestlige deler av Europa, inkludert Norge, og Afrika ligger gunstigst til for å kunne oppleve dette sjeldne fenomenet. Asteroiden vil være nærmest Jorden kl. 00.28 norsk tid natt til 9. november 2011 og nærmest Månen kl. 08.13 den 9. november. Minsteavstandene blir henholdsvis 325 000 og 239 000 til Jorden og Månen, men det er overhodet ingen fare for kollisjon.

Asteroiden kommer i nærheten av Jorden ganske ofte, men dette blir det nærmeste besøket på minst 200 år. Hastigheten til 2005 YU55 i forhold til Jorden vil være 13,7 km/s, eller 49 300 km/t.

Dette blir første gang siden 1976 at en så stor asteroide passerer så nær Jorden. Neste gang vi i dag vet om en så nær passasje av en så stor asteroide, er i 2028 når 2001 WN5 passerer på 0,6 måneavstand. I 2029 passerer Apophis bare 30 000 kilometer fra Jorden!

Lenker:


Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 10. november.

Laster bildefremviser...

Total måneformørkelse 15. juni

Denne totale måneformørkelsen skjedde sent på kvelden og hadde en totalitet som varte i hele 1 time og 40 minutter – usedvanlig lenge. Det var Sør-Norge som fikk oppleve fenomenet, men selve totaliteten var mørk og gjorde månen tilnærmet umulig å se. Bilder og mer informasjon... Mindre informasjon...

Under en total måneformørkelse passerer sollyset gjennom Jordens atmosfære og treffer Månen mens denne befinner seg inne i helskyggen fra Jorden. Dersom vi hadde stått på Månens overflate ville vi opplevd en total solformørkelse. Rundt den kullsorte nattsiden av Jorden ville atmosfæren lyst som en tynn, rødlig ring. Atmosfæreringen befinner seg der hvor Solen står opp eller går ned. Måneformørkelser avspeiler derfor alle Jordens soloppganger og solnedganger på en gang!

Forholdene i Jordens atmosfære bestemmer hvor lys eller mørk Månen blir under formørkelsen og dessuten hvilken farge Månen får. Dersom det er mye forurensning i atmosfæren (for eksempel fra branner eller vulkanutbrudd) eller det er mye skyer der hvor Solen står opp eller går ned, blir formørkelsen mørk og grå. Er atmosfæren ren, blir formørkelsen gjerne flott burgunderrød.

Lenker:


Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 15. juni.

Laster bildefremviser...

Midnattssolformørkelsen i Nord-Norge 1. juni kl. 22.43-00.22

Årets store himmelbegivenhet i Nord-Norge inntraff natt til 2. juni som den første midnattssolformørkelsen i Norge siden år 2000 og den største siden 1985. Formørkelsen kunne oppleves i Midt-Norge, Nord-Norge og på Spitsbergen. Månen dekket opptil 60 % av solskiven og fenomenet ble usedvanlig vakkert og imponerende. Bilder og mer informasjon... Mindre informasjon...

Denne natten lå Solen, Månen og Jorden på linje gjennom verdensrommet og Månen skygget for litt av sollyset. Opptil 60% av solskiven ble dekket av Månen. Fenomenet inntraff rundt midnatt norsk sommertid og kunne oppleves i Nord-Norge, Midt-Norge og Spitsbergen. Formørkelsen var størst i verden her i Nord-Skandinavia.

Fordi formørkelsen inntraff nattestid var det på fastlandet nødvendig med god horisont mot nord for å følge begivenheten. Til gjengjeld kunne man få oppleve en helt usedvanlig vakker formørkelse siden den inntraff sommerstid med en lav midnattssol. Effektene av rødlig lysstemning i forbindelse med lav sol ble kombinert med effektene av en stor delvis formørkelse.

Først i 2084 får vi en større formørkelse av denne typen. Bare områder av Jorden nord for Polarsirkelen kan oppleve en ekte solformørkelse midt på natten!

Det er veldig viktig aldri å stirre på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse. Solbriller holder ikke på noen måte. Eksponert film, sotet glass osv. er i beste fall utrygt å bruke. For de fleste vil solformørkelsesbriller være den enkleste og sikreste måten å få oppleve det flotte fenomenet.

Lenker:


Nedenfor kan du se bilder som ble tatt fra våre kamera!

Laster bildefremviser...

Andre populære ressurser på viten.no

Nordlys

Nordlys Naturfag vg1

Hvordan oppstår nordlys? Hvor og når kan nordlys observeres?

På tynn is

Global oppvarming Naturfag vg1, 8.-10. trinn

Drivhuseffekten og hvordan forskere bruker klimamodeller for å forutsi hvordan klimaet kan bli i framtiden.

viten.no er en tjeneste fra Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.
Kontakt oss: post@viten.no - Ansvarlig redaktør: Doris Jorde

Bakgrunn

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Fysisk institutt, UiO

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO

Sparebankstiftelsen DnB NOR

Prosjektet Jorden og universet har fokus på den fantastiske rekken med himmelfenomener 2010–2015.

Sparebankstiftelsen DNB NOR støtter prosjektet med 1 million kroner. Denne nettsiden, øvrig formidling og nasjonale aktiviteter knyttet opp mot himmelbegivenhetene er gjort mulig ved denne gaven.

Prosjektleder og pressekontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard,
knutjo@astro.uio.no, tlf: 992 77 172

Problemer?

Denne siden er tilgjengelig på både astro.viten.no og astro2.viten.no.

Har du ikke Flashplayer eller har problemer med den, finnes også bildene her: SPEIL 1 | SPEIL 2