På astro.viten.no viser vi live de viktigste astronomiske begivenhetene i 2011 og 2012. Siste hendelse var Venus-passasjen 6. juni 2012.

Venus-passasjen 6. juni 2012

Den 6. juni 2012 fikk vi oppleve en verdensbegivenhet av virkelig historisk format. Tidlig denne dagen inntraff den siste Venus-passasjen på over 100 år. Fenomenet kommer til å gå inn i historiebøkene og er antagelig den viktigste himmelbegivenheten på Jorden i vår tid. Synligheten fra Norge var den beste i Europa: I Nord-Norge kunne man se hele, i Sør-Norge halvparten av passasjen. Mer informasjon... Mindre informasjon...

Hvorfor Venus-passasjer er så sjeldne? Banen til Venus heller 3,4 grader i forhold til jordbanen. Som regel passerer derfor Venus enten over eller under Solen når Venus passerer mellom Solen og Jorden. Bare dersom Venus er nær skjæringspunktet med jordbanen kan det bli en passasje.

Det sorteste vi har sett: Under passasjen er Venus det sorteste vi noen gang har sett! Baksiden av Venus er ekte sort. Kontrasten til den voldsomt lysende solskiven er enorm!

De viktigste tidspunktene for Venus-passasjen fra en rekke ulike geografiske posisjoner. Første og andre kontakt viser til bevegelse inn på solskiven, tredje og fjerde kontakt bevegelse ut av solskiven. Etter 4. kontakt må vi nå vente langt over 100 år før vi igjen kan oppleve å se Venus foran solskiven! Solhøyde gjaldt ved passasjens slutt og er oppgitt i grader.

Sted 1. kontakt 2. kontakt Soloppgang 3. kontakt 4. kontakt Solhøyde
København Ikke synlig Ikke synlig 04.38 06.37.00 06.54.37 17
Stockholm Ikke synlig Ikke synlig 03.48 06.36.50 06.54.25 20
Oslo Ikke synlig Ikke synlig 04.12 06.36.48 06.54.25 17
Fredrikstad Ikke synlig Ikke synlig 04.03 06.36.44 06.54.21 17
Hønefoss Ikke synlig Ikke synlig 04.11 06.36.47 06.54.24 17
Lillehammer Ikke synlig Ikke synlig 04.01 06.36.43 06.54.20 17
Sandefjord Ikke synlig Ikke synlig 04.21 06.36.52 06.54.29 16
Arendal Ikke synlig Ikke synlig 04.33 06.36.55 06.54.32 16
Kristiansand Ikke synlig Ikke synlig 04.38 06.36.56 06.54.33 15
Stavanger Ikke synlig Ikke synlig 04.41 06.36.51 06.54.29 14
Bergen Ikke synlig Ikke synlig 04.29 06.36.45 06.54.23 14
Førde Ikke synlig Ikke synlig 04.16 06.36.40 06.54.18 15
Røros Ikke synlig Ikke synlig 03.40 06.36.36 06.54.12 18
Kristiansund Ikke synlig/td> Ikke synlig 03.47 06.36.33 06.54.10 16
Trondheim Ikke synlig Ikke synlig 03.32 06.36.32 06.54.08 18
Namsos Ikke synlig Ikke synlig 03.11 06.36.27 06.54.03 18
Mo i Rana Ikke synlig Ikke synlig 02.16 06.36.17 06.53.53 20
Bodø 00.04.18 00.22.01 Midnattssol 06.36.12 06.53.48 20
Tromsø 00.04.27 00.22.10 Midnattssol 06.35.59 06.53.34 22
Alta 00.04.34 00.22.17 Midnattssol 06.35.55 06.53.31 24
Hammerfest 00.04.35 00.22.18 Midnattssol 06.35.52 06.53.27 24
Kirkenes 00.04.44 00.22.27 Midnattssol 06.35.53 06.53.27 26
Vardø 00.04.46 00.22.29 Midnattssol 06.35.49 06.53.23 26
Longyearbyen 00.04.36 00.22.16 Midnattssol 06.35.11 06.52.47 22
Ny Ålesund 00.04.34 00.22.14 Midnattssol 06.35.07 06.52.43 21

Korte fakta om Venus

  • Diameter: 12 104 kilometer (94,9 % av Jordens)
  • Avstand fra Solen: 108,2 millioner km
  • Minste avstand fra Jorden: Knapt 40 millioner km
  • Banens eksentrisitet: 0,0068 (mot jordbanens 0,017)
  • Banens inklinasjon: 3,39 grader
  • Midlere overflatetemperatur: 464 grader Celsius
  • Atmosfæren: Meget tett, med 90 atmosfærers trykk på overflaten
  • Atmosfærens sammensetning: 96,5% CO2, 3,5% N2, 0,003% vanndamp
  • Døgnlengde: 243,01 jorddøgn (retrograd rotasjon)
  • Inklinasjon av rotasjonsaksen i forhold til banen: 177,4 grader
  • Årets lengde: 224,70 jorddøgn
  • Overflatens alder: ca. 800 millioner år
  • Middeltetthet: 5,243 ganger vannets (Jordens tetthet er 5,515)
  • Masse: 4,869 * 1024 kg = 0,815 jordmasser
  • Midlere banehastighet: 35 km/s = 126 000 km/t
Laster webcast... (Krever Flashplayer)
Problemer med flashklienten over? Bildene finnes også her
Hvordan legge inn denne webcasten på andre sider...

Total måneformørkelse 10. desember 2011

Tidspunktet på døgnet og året var perfekt og måneformørkelsen var i utgangspunktet synlig i hele Norge. Men dårlig vær hindret mange i å oppleve dette flotte fenomenet. I 51 minutter var Månen helt inne i jordskyggen. Mer informasjon... Mindre informasjon...

Tidene for formørkelsen:

  • Start halvskyggefase: 12.33
  • Start delvis formørkelse: 13.45
  • Start totalitet: 15.06
  • Slutt totalitet: 15.57
  • Slutt delvis fase: 17.18
  • Slutt halvskyggefase: 18.30

Dette var den tredje totale måneformørkelsen i Norge på under ett år, den forrige fant sted 15. juni. Nå må vi vente helt til 28. september 2015 på å få oppleve en ny total måneformørkelse på norsk jord!

I Sør-Norge gikk Solen ned mens den formørkede Månen stod opp. De som hadde tilstrekkelig god horisont mot nordøst og sydvest (og ikke skyer) kunne oppleve å se både Solen og Månen samtidig! Da befant vi oss i mellom, og det var «vi» (altså Jorden) som skygget. Atmosfæren rett over oss var med på å farge Månen under formørkelsen.

Lenker:

Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 10. desember.

Laster bildefremviser...

Nærpassering av stor asteroide natt til 10. november 2011

Astroiden 2005 UY55 passerte nærmeste jorden natt til 9. november, men da stod den svært lavt på himmelen i Norge. Webcasten skjedde defor natt til 10. november. Den nærmere 400 meter store asteroiden var på det nærmeste kun 0,85 måneavstander. Dette var første gang vi visste på forhånd at en så stor asteroide kom så nær. Bilder og mer informasjon... Mindre informasjon...

Nærpasseringen vil lett kunne følges med teleskoper. Vestlige deler av Europa, inkludert Norge, og Afrika ligger gunstigst til for å kunne oppleve dette sjeldne fenomenet. Asteroiden vil være nærmest Jorden kl. 00.28 norsk tid natt til 9. november 2011 og nærmest Månen kl. 08.13 den 9. november. Minsteavstandene blir henholdsvis 325 000 og 239 000 til Jorden og Månen, men det er overhodet ingen fare for kollisjon.

Asteroiden kommer i nærheten av Jorden ganske ofte, men dette blir det nærmeste besøket på minst 200 år. Hastigheten til 2005 YU55 i forhold til Jorden vil være 13,7 km/s, eller 49 300 km/t.

Dette blir første gang siden 1976 at en så stor asteroide passerer så nær Jorden. Neste gang vi i dag vet om en så nær passasje av en så stor asteroide, er i 2028 når 2001 WN5 passerer på 0,6 måneavstand. I 2029 passerer Apophis bare 30 000 kilometer fra Jorden!

Lenker:


Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 10. november.

Laster bildefremviser...

Total måneformørkelse 15. juni 2011

Denne totale måneformørkelsen skjedde sent på kvelden og hadde en totalitet som varte i hele 1 time og 40 minutter – usedvanlig lenge. Det var Sør-Norge som fikk oppleve fenomenet, men selve totaliteten var mørk og gjorde månen tilnærmet umulig å se. Bilder og mer informasjon... Mindre informasjon...

Under en total måneformørkelse passerer sollyset gjennom Jordens atmosfære og treffer Månen mens denne befinner seg inne i helskyggen fra Jorden. Dersom vi hadde stått på Månens overflate ville vi opplevd en total solformørkelse. Rundt den kullsorte nattsiden av Jorden ville atmosfæren lyst som en tynn, rødlig ring. Atmosfæreringen befinner seg der hvor Solen står opp eller går ned. Måneformørkelser avspeiler derfor alle Jordens soloppganger og solnedganger på en gang!

Forholdene i Jordens atmosfære bestemmer hvor lys eller mørk Månen blir under formørkelsen og dessuten hvilken farge Månen får. Dersom det er mye forurensning i atmosfæren (for eksempel fra branner eller vulkanutbrudd) eller det er mye skyer der hvor Solen står opp eller går ned, blir formørkelsen mørk og grå. Er atmosfæren ren, blir formørkelsen gjerne flott burgunderrød.

Lenker:


Nedenfor kan du se bilder fra vår webcast 15. juni.

Laster bildefremviser...

Midnattssolformørkelsen i Nord-Norge 1. juni 2011

Årets store himmelbegivenhet i Nord-Norge inntraff natt til 2. juni som den første midnattssolformørkelsen i Norge siden år 2000 og den største siden 1985. Formørkelsen kunne oppleves i Midt-Norge, Nord-Norge og på Spitsbergen. Månen dekket opptil 60 % av solskiven og fenomenet ble usedvanlig vakkert og imponerende. Bilder og mer informasjon... Mindre informasjon...

Denne natten lå Solen, Månen og Jorden på linje gjennom verdensrommet og Månen skygget for litt av sollyset. Opptil 60% av solskiven ble dekket av Månen. Fenomenet inntraff rundt midnatt norsk sommertid og kunne oppleves i Nord-Norge, Midt-Norge og Spitsbergen. Formørkelsen var størst i verden her i Nord-Skandinavia.

Fordi formørkelsen inntraff nattestid var det på fastlandet nødvendig med god horisont mot nord for å følge begivenheten. Til gjengjeld kunne man få oppleve en helt usedvanlig vakker formørkelse siden den inntraff sommerstid med en lav midnattssol. Effektene av rødlig lysstemning i forbindelse med lav sol ble kombinert med effektene av en stor delvis formørkelse.

Først i 2084 får vi en større formørkelse av denne typen. Bare områder av Jorden nord for Polarsirkelen kan oppleve en ekte solformørkelse midt på natten!

Det er veldig viktig aldri å stirre på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse. Solbriller holder ikke på noen måte. Eksponert film, sotet glass osv. er i beste fall utrygt å bruke. For de fleste vil solformørkelsesbriller være den enkleste og sikreste måten å få oppleve det flotte fenomenet.

Lenker:


Nedenfor kan du se bilder som ble tatt fra våre kamera!

Laster bildefremviser...

Andre populære ressurser på viten.no

Nordlys

Nordlys Naturfag vg1

Hvordan oppstår nordlys? Hvor og når kan nordlys observeres?

På tynn is

Global oppvarming Naturfag vg1, 8.-10. trinn

Drivhuseffekten og hvordan forskere bruker klimamodeller for å forutsi hvordan klimaet kan bli i framtiden.

viten.no er en tjeneste fra Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.
Kontakt oss: post@viten.no - Ansvarlig redaktør: Doris Jorde

Nasjonalt arrangement i Tromsø

Stort, nasjonalt arrangement på Templarheimen og i Tromsøhallen fra tirsdag kl. 21.00 5. juni. Tirsdag kveld vil bli brukt for å lade opp til den historiske dagen og det blir en lang rekke aktiviteter og opplevelser gjennom natten.

Program og mer info

Oversikt over ulike arrangementer (astroevents.no)

Bakgrunn

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Universitetets senter for informasjonsteknologi, UiO

Fysisk institutt, UiO

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO

Sparebankstiftelsen DnB NOR

Prosjektet Jorden og universet har fokus på den fantastiske rekken med himmelfenomener 2010–2015.

Sparebankstiftelsen DNB NOR støtter prosjektet med 1 million kroner. Denne nettsiden, øvrig formidling og nasjonale aktiviteter knyttet opp mot himmelbegivenhetene er gjort mulig ved denne gaven.

Prosjektleder: Knut Jørgen Røed Ødegaard